Vegaøyans venner

Vegaøyan ble av UNESCOs verdensarvkomite vedtatt innført på verdensarvlisten i 2004. Området ble nominert etter kulturlandsskapskriteriet i UNESCOs konvensjon for vern av verdens natur og kulturarv (verdensarv kommisjonen).

Den frivillige foreningen Vegaøyans venner ble opprettet i tilknytning til det nasjonale nominasjonsarbeidet for å få Vegaøyan inn på UNESCOs verdensarvliste.

Foreningen ble dannet i 2003 som en lokal støttespiller for oppfølgingsarbeidet i tilknytning til verdensarvstatusen. Sentralt arbeid for foreningen er å bidra til å ta vare på områdets kulturminner og kulturlandskap, arrangere turer, drive dugnad og samle dokumentasjon fra livet i øyan. Foreningen skal samle venner av Vegaøyan enten de er grunneiere eller har "sitt hjerte i øyan".

Siden oppstarten har Vegaøyans venner fått mange medlemmer; lokale vegaværinger, utflyttede vegaværinger og mange andre interesserte spredt utover landet. I dag(februar 2010) har vi ca.180 medlemmer.

Vega er en øykommune på Helgelandskysten i Nordland. Kommunen består av hele 6500 øyer, holmer og skjær. De fleste av øyene utenfor hovedøya Vega er innlemmet i verdensarvområdet. I dag er bare tre av øyene bebodd, hovedøya Vega, Ylvingen (Himmelblå-øya) og Omnøy.

Fram til 1960 tallet var det et yrende liv og virke ute i de største øyværene rundt Vega. Ennå står hus, skoler, kapell og fiskebruk tilbake som minnesmerker over generasjoners bosetting. Siden verdensarvstatusen ble vedtatt har det vært et stort oppsving i arbeidet med å restaurere og istandsette bygninger ute i øyene.

Den gamle øybefolkningen har også tatt opp arven med dunnæring. Når våren kommer blir det igjen liv på enkelte øyer, der de tar imot ærfuglene i de spesielle e-husene.

Vegaøyans venner fattet interesse for å restaurere det eldste kjente huset i Vegaøyan, Øverstua på Tåværet. Huset ble gitt foreningen av eierne. Dette er ei typisk nordlandsstue i tømmer, bygd i 1793. I samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning har det blitt gjort en grundig dokumentasjon av interiøret i huset. Dette var et godt utgangspunkt for restaureringsprosessen. Huset ligger ute på ei øy, så arbeidet har vært tidkrevende, men svært lærerikt for senere prosjekt.

Gjennom arbeidet fikk vi i starten verdifull kompetanse gjennom snekkere fra "Uthusprosjektet" på Røros. Norsk kulturarv har også støttet prosjektet gjennom "Ta et tak". Hvis arbeidet går etter planen vil Øverstua stå ferdig i 2010. Den er da tenkt brukt som besøkssted for interesserte og som overnattingssted for padlere og andre turfolk.

Den gamle dunnæringen der det blir høstet edderdun, er blitt selve symbolet på Vegaøyan verdensarvområde. Foreningen har dannet sin "Ærfuglpatrulje"der vi drar ut på våren for å hjelpe fuglevokterne med forberedelsene til sesongen. Hvert år høstes tang til ærfuglreirene, tangen tørkes og legges så inn i egne e-hus. E-husene behøver også istandsetting etter en hard vinter. Det bygges også nye e-hus.

Gjennom året holder foreningen to såkalte fortellerkvelder. De fleste fortellerkveldene har inneholdt fortellinger, sagn og bilder fra et utvalgt øyvær. Disse kveldene har blitt godt besøkt og formålet er å dokumentere og vedlikeholde kunnskapen om livet i øyene.

Det verdifulle kulturlandsskapet ute i øyene er i ferd med å få store skader da beiting og annen landsskapsskjøtsel i form av slått, har nærmest stoppet opp etter fraflyttingen. Venneforningen holder slåttekurs på sommeren, dersom det er behov og mulighet. Ved å ta opp den gamle kunnskapen med å slå med ljå, hesje og tørke høy, vil flere kunne bidra til å vedlikeholde det vakre øylandsskapet.

Øyans dag er en årlig begivenhet i foreningen. Da arrangerer vi tur til en utvalgt øy i begynnelsen av august. I 2008 dro foreningen ut til øya Søla, som ligger på vestsiden av Vega. Søla er en øy med en særpreget fjellformasjon som ses på langt hold. Øya er også kjent for sin villgeitstamme som døde ut på begynnelsen av 1970 tallet. Det står ennå et gammelt våningshus etter de siste beboerne. I løpet av turen fikk deltakerne omvisning i huset og ble fortalt øyhistorien av de siste fastboende. I 2009 besøkte vi Muddvær.

Gjennom de siste årene har Vegaøyans venner sett behovet for å skaffe informasjonsmateriell om ulike tema innen verdensarvområdet. Vegaøyene har hatt en betydelig økning i tilreisende som ønsker kunnskap, det er også viktig at lokalbefolkningen får tilgang på dokumentasjon. Ressurspersoner innen foreningen har bidratt til at vi har fått utgitt heftene "Vegafuglene" og "Vegaværingenes kirker gjennom tidene". Vi har hatt et godt samarbeid med ornitologer og Norsk ornitologisk forening, og gjennom dette vil det komme flere hefter om det enestående fuglelivet på øyene.

Vegaøyenes venner er i nasjonal forstand en liten forening, men driver et viktig arbeid for å bevare det særpregede landskapet og tradisjonene som fiskerbondens husholdning skapte. Vi ser av interessen fra utflyttede vegaværinger at de gjerne vil komme og bidra til arbeidet vårt i sommerhalvåret. Foreningen har gjennom årene også fått et solid nettverk av hjelpere utenfor øya som blant annet Nordland fylkeskommunes kulturminneavdeling, Norsk kulturminnefond, NIKU, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk ornitologisk forening.

Vegaøyan er verdt en innsats. Vegaøyans venner trenger all den støtte foreningen kan få. Medlemskontigenten koster 200 kr og kan innbetales til konto nr.45352902288. Mailadresse for medlemsskap er joppeder@online.no